‘Félicité-Perpétue’ er en slyngrose som kan dyrkes i kyststrøk i Sør-Norge. Den er med andre ord ikke så glad i kalde vintre. Men der den trives kan den bli svært stor. I hagen til Ellen og Hugo Lykke i Søby på Jylland så jeg i 2009 et eksemplar av rosen som var på god vei opp på taket av uthuset. Jeg var innom hagen igjen i 2012. Da var ikke Hugo der lenger, han døde i april 2011. Men rosen var der fortsatt, og planteskolen drives videre av Ellen og hennes medarbeidere. Og hagen er vel verdt et besøk!
Rosen er en krysning mellom «eviggrønne» Rosa sempervirens og en ukjent Kinarose eller Noisetterose. Den ble dyrket frem av Antoine A. Jacques i Frankrike i 1827. Rosen beholder løvet det meste av vinteren og er derfor utsatt for frost.
Første gang jeg så rosen var i 2003 i den historiske hagen foran hovedhuset på Gimle gård i Kristiansand. Der sto det to eksemplarer, ett opp mot husveggen og ett oppstammet i sentrum av hagen. Jeg er usikker på om disse står der fortsatt – jeg har en mistanke om at stammerosen døde i en av de harde vintrene 2011/12. Det må jeg sjekke til sommeren!
Jeg bestilte rosen fra Rosa Røyse i 2004 og plantet den på hytta i mai samme år. Der trivdes den så godt at jeg snart fikk et problem. Jeg satte den mellom ‘Blairii nr 2’ og ‘Wedding Day’, med god avstand – trodde jeg. Ti år senere var den blitt så stor at den viklet seg inn i naboene. Jeg bestemte meg for å prøve å flytte den for å gi de andre mer plass. Det gjorde jeg i 2015, men to år senere var den definitivt død på det nye stedet.
