På hytta får jeg ikke stelt rosene så ofte. I år kom jeg ikke dit før etter 17. mai og neste besøk ble i juli. Dermed fikk de ikke mer enn en omgang gjødsel i år. Tørket hønsegjødsel. Hyttehagen er en skogstomt på Sørlandet, omgitt av høye trær, for det meste eik og lind. Det er skyggefullt og skogen er full av rådyr. Disse forutsetningene gjorde at jeg snart innså at jeg måtte satse på kraftigvoksende roser som vokser høyere enn alt ugress, og høyere enn rådyrene når.
‘The Garland’, syn. ‘Wood´s Garland’, oppsto allerede i 1835 hos foredleren Wells i Storbrittannia. Den regnes for å være den første kjente krysningen med Rosa moschata (Thim 2004), (Rosa moschata Î Rosa multiflora), men grupperes ofte som multiflora. Til hagen min kom den i 2012, via Atle Fjæreide som trolig fikk den fra Nautesund. Jeg trodde det var en moderne rose (kanskje jeg tenkte på Judy Garland?) men der tok jeg altså grundig feil.
Rosa moschata kom trolig til Europa fra Asia allerede på 1500-tallet men ble ikke benyttet aktivt i roseavl før på begynnelsen av det 19. århundre. Jean-Pierre Vibert lister opp et titalls moschataroser i sin katalog fra omkring 1815, men ingen av disse rosene finnes i dag. ‘The Garland’ kan derfor være den eldste hybriden i denne gruppen som fortsatt er i handel.
Rosen har lange, tynne, grener med kraftige torner som henger seg opp i alt mulig. Det er ikke enkelt å løsrive seg når man først er kommet i intim kontakt med ‘The Garland’. Grenene strekker seg raskt til tre meter og blir gjerne fire etter hvert.
I 2014 plantet jeg Rosa helenae, ‘Hybrida’ en meter unna, noe som muligens var en tabbe siden denne er enda et par hakk mer voksevillig og allerede har fått et forsprang på over meteren. Foreløpig har jeg løst dette ved å lede dem i hver sin retning. ‘Hybrida’ får vokse opp i et morelltre mens ‘The Garland’ sprer seg opp- og utover en fjellknaus.
Det som gjør at rosen enkelt kan skilles fra alle andre hvite slyngroser, som det finnes hundrevis av, er blomstene. Når disse er utsprunget bøyer kronbladene seg tilbake slik at blomsten får en konveks form. I det knoppen folder seg ut er kronbladene lyst rosa, og Gertrude Jekyll har uttalt at man bør stå tidlig opp for å få med seg dette. “It is well worth getting up at 4am on a mid-June morning to see the tender loveliness of the newly opening buds; for, beautiful though they are at noon, they are better still when just awakening after the refreshing influence of the short summer night”. Men I en skyggefull skog kan man sove lenger. Den rosa fargen, som inneholder gule toner, holder seg til ut på formiddagen.
Rosen blomstrer vanligvis fra slutten av juni til andre halvdel av juli hos meg. I år var den noe senere, men blomstret hele juli.
KILDER
Håkan Kjellin, Vilka rosor fanns det förr? Rosenbladet. Tidsskrift för Svenska Rosensällskapet 1-2018, s. 4-9.
Charles & Brigid Quest-Ritson, The American Rose Society Encyclopedia of Roses. DK Publishing Inc. 2003.
Torben Thim, Historiske roser. Gyldendal, Danmark 2004.
