Det nærmer seg høst. I alle fall er tropevarmen fra tidligere i uken borte til fordel for regn og vind. Og da jeg kom hjem i dag var det store skuddet på ‘Leonardo da Vinci’, som jeg skrev om forrige uke, brukket. Det var kanskje ikke så rart, for klasen hadde 20 åpne blomster og 16 knopper! Blomstene tåler regn, men når de fylles med vann blir det tungt for busken å holde dem oppe.
Da var det ikke annet å gjøre enn å ta skuddet med inn. Det var jo en hel bukett i seg selv, og supplert med litt flere kvister ble buketten formidabel. Jeg tok inn to grener av ‘Zephirine Drouhin’ (Bizot 1868), en gren av ‘Super Excelsa’ (Hetzel 1986) og en av stilkrosen ‘Elina’ (Dickson 1926-2012).
Sistnevnte er en av de beste tehybridene her i vest. Jeg har hatt planten i 16 år, den ble plantet i 2003. På det meste har den hatt 20 blomster samtidig.
Hverken ‘Leonardo da Vinci’ eller ‘Super Excelsa’ har duft. Det har til gjengjeld ‘Zephirine Drouhin’ i rikt monn. De to kvistene fyller hele leiligheten.
