Gamle tehybrider

'La France'
‘La France’

Den første «offisielle» tehybriden var ‘La France’. Opphavet er ukjent, men det er sannsynlig at det er en hybrid mellom en terose og en rose fra en annen gruppe, og den ble dermed kalt … tehybrid! ‘La France’ ble oppdaget hos foredleren Guillot i Frankrike i 1867 og tehybridene ble den første rosegruppen blant «moderne» roser. Alle roser som tihører rosegrupper som fantes før 1867 kalles «historiske». Men det fantes utvilsomt tehybrider før 1867, blant andre ‘Brown’s Superb Blush’ (1829).

De tehybridene jeg presenterer her er alle eldre enn ‘Madame Meilland’ (1935), rosen som ble reintrodusert i 1945 som ‘Peace’ og dermed ble verdens største rosekjendis noensinne.

'Mme. Caroline Testout'
‘Mme. Caroline Testout’

Mange tehybrider har dannet spontanmutasjoner («sporter») med klatrende egenskaper. Det gjelder ‘Madame Caroline Testout’ (1890) som er presentert i galleriet nedenfor sammen med sin sport ‘Madame Caroline Testout Climbing’ (1901). ‘Madame Caroline Testout’ markerer ellers et annet viktig punkt i rosehistorien, da det var den som virkelig satte i gang det intense krysningsarbeidet som etter hvert har resultert i verdens tallrikeste rosegruppe. Det er i dag registrert over 10 000 tehybrider, men mange av de tidligste er gått tapt. ‘Étoile de Hollande’ har jeg bare sett i sin klatrende form. Den er fra 1931, og dermed den yngste i bildeserien.

I en serie i Rosebladet har Irene Kleppan presentert roser fra ungareren Rudolf Geschwind. I siste nummer (1/2020) nevner hun at en av grunnene til at hun satser på Geschwindroser er at de har en egen utstråling. Det samme tenker jeg gjelder disse gamle tehybridene. Utstråling er noe udefinerbart, en aura som omgir visse roser. Noen fornemmer dette umiddelbart, noen aldri. Men jo lenger man lever med roser jo større er sjansen for å oppleve denne utstrålingen, tror jeg.

Gamle tehybrider