Rosene er uvanlig sene her i år. Eller kanskje blomstrer de til «normal» tid? De siste årene har jeg hatt inntrykk av at de har kommet tidligere og tidligere, og i fjor begynte blomstringen allerede i april.
I år var mai våt og fremfor alt kald, så ingen roser sprang ut i hagen min før litt ut i juni. Til gjengjeld har det eksplodert nå, i temperaturer opp mot 30 grader dag etter dag. Alt blomstrer plutselig, og jeg kan ikke huske å ha sett så store blomster på buskene! Men de var store på ‘Teasing Georgia’ (Austin, 1987) i fjor også. På bildet til venstre er den sammen med ‘Zephirine Drouhin’ (Bizot, 1868) 20 juni i år. Det var disse to som var først i blomst, tror jeg. Det er ikke uvanlig siden de står i sørveggen.
Men – kan man poste bilder av roser med tydelige sopp- og insektangrep, som her? Det har ikke vært mer av dette hos meg i år enn vanlig, men jeg merker at jeg helst ikke vil bruke bilder som viser at rosene er angrepet. Tullete egentlig, ingen som dyrker disse vekstene unngår rosesykdommer og skadeinsekter fra tid til annen.
Også andre ting i hagen er uvanlig livsfriske og kraftige, derfor kom jeg på det gamle ordtaket «Mai kulde gjør bondens lader fulle». Dette sa min mor, og hun hadde det kanskje hjemmefra – fra gården i Lyngdal. Ofte er det slik at det blir for tørt i mai. noe som hemmer plantenes utvikling. Kulde i mai derimot, henger gjerne sammen med nedbør, og det er gunstig for grøden.
Bildet til høyre viser årets første blomst på ‘Golden Wings’ (Shepherd, USA, før 1954). Jeg tror den må være 10-20 % større enn vanlig. Sikkert 11-12 cm i diameter.
Været gjør også noe med duften hos rosene. Kanskje fordamper duftstoffene i varmen? I hvert fall har jeg inntrykk av at rosene har mindre duft i år. ‘Zephirine Drouhin’ som er en av de med sterkest duft til vanlig, dufter nesten ikke i varmen. ‘Souvenir du Docteur Jamain’ (Lacharme, 1865), derimot, har intens duft. På bildet til venstre er den i forgrunnen med ‘Zephirine Drouhin’ bak. ‘Souvenir du Docteur Jamain’ er forresten en rose jeg ikke får helt til. Jeg har tre av den, men to er det knapt liv i. Kanskje er den er litt mer krevende enn det jeg kan tilby. Det beste eksemplaret står i dyp, god jord og i nesten full sol ( i den grad noe slikt finnes her i Bergen).
‘Paula Vapelle’ (Louette, 2002) dufter fint morgen og kveld, men heller ikke den så intenst som den pleier. Den busken jeg har står ved gjerdet ut mot veien. På sitt beste kan den spre duft over et stort område. Den ble plantet i 2011 og er blitt en ganske omfangsrik busk etter hvert. Den remonterer nokså godt, i motsetning til de fleste andre pimpinelleroser. I albumet nedenfor er de fleste bildene fra tidligere år.
